Ikke alle er enige om verdien og viktigheten av kreativ tenkning i dagens samfunn. Noe av problemet er at det ikke er konsensus om hva det vil si å være kreativ. Ulike mennesker tenker på kreativitet på veldig forskjellige måter, så det er ikke overraskende at de ikke kan bli enige om dens verdi og betydning. Mens jeg har snakket med folk om kreativitet, har jeg støtt på en rekke vanlige misoppfatninger.

Myte 1: Kreativitet handler om kunstnerisk uttrykk

Vi verdsetter og beundrer malere, skulptører og poeter for deres kreativitet. Men andre typer mennesker kan også være kreative. Forskere kan være kreative når de utvikler nye teorier. Leger kan være kreative når de diagnostiserer sykdommer. Entreprenører kan være kreative når de utvikler nye produkter. Sosialarbeidere kan være kreative når de foreslår strategier for familier som sliter. Politikere kan være kreative når de utvikler ny politikk.

Jeg tror at den felles assosiasjonen mellom kreativitet og kunstneriske uttrykk bidrar til en undervurdering av kreativitet i hodet til mange foreldre. Når jeg snakker med foreldre om kreativitet, antar de ofte at jeg snakker om kunstneriske uttrykk. Fordi de fleste foreldre ikke prioriterer hvor godt barna deres kan uttrykke seg kunstnerisk, sier de at det ville være "fint" for barna deres å være kreative, men de ser det ikke som viktig. For å omgå dettetankegang bruker jeg ofte uttrykket "kreativ tenkning" i stedet for "kreativitet." Når foreldre hører «kreativ tenkning», er det mindre sannsynlig at de fokuserer på kunstneriske uttrykk og mer sannsynlig at de ser det som noe essensielt for barnas fremtid.

Myte 2: Bare en liten del av befolkningen er kreativ.

Noen mennesker føler at ordene "kreativ" og "kreativitet" bare bør brukes når de refererer til oppfinnelser og ideer som er helt nye for verden. Etter dette synet er nobelprisvinnere kreative, og kunstnere hvis verk vises på store museer er kreative, men ikke resten av oss.

Forskere som studerer kreativitet omtaler noen ganger denne typen kreativitet som Big -C Kreativitet. Jeg er mer interessert i det forskere kaller little-c kreativitet. Når du kommer opp med en idé som er nyttig for deg i hverdagen, er det liten kreativitet. Det spiller ingen rolle om tusenvis – eller millioner – av mennesker kom opp med lignende ideer tidligere. Hvis ideen er ny og nyttig for deg, er det liten kreativitet.

Oppfinnelsen av bindersen var Big-C Creativity; hver gang noen kommer opp med en ny måte å bruke en binders på i hverdagen, er det lille-c-kreativitet.

Noen ganger fokuserer lærere for mye oppmerksomhet på Big-C-kreativitet og ikke nok på little-c-kreativitet. . For noen år siden holdt jeg en presentasjon om kreativitet for en gruppe avlærere. I Q&A-økten på slutten sa en lærer at det var veldig viktig for oss å utvikle bedre metoder for å vurdere kreativitet, slik at vi kunne identifisere de elevene med størst kapasitet til å være kreative. I mine øyne er det helt feil syn. Alle kan være (litt-c) kreative, og vi må hjelpe alle å nå sitt fulle kreative potensial.

Myte 3: Kreativitet kommer i et glimt av innsikt

Populære historier om kreativitet dreier seg ofte om rundt en Aha! øyeblikk. Arkimedes ropte "Eureka!" i badekaret da han innså at han kunne beregne volumet av uregelmessig formede gjenstander ved å senke dem i vann (og måle mengden vann som fortrenges). Isaac Newton anerkjente gravitasjonskraftens universelle natur da han satt under et epletre – og ble truffet på hodet av et fallende eple. August Kekule innså strukturen til benzenringen etter å ha dagdrømt om en slange som spiste halen.

Men sånn Aha! øyeblikk, hvis de eksisterer i det hele tatt, er bare en liten del av den kreative prosessen. De fleste forskere, oppfinnere og kunstnere erkjenner at kreativitet er en langsiktig prosess. Constantin Brancusi, en av pionerene innen modernistisk kunst, skrev: «Å være kreativ er ikke å bli truffet av et lyn fra Gud. Det har en klar intensjon og lidenskap.» Thomas Edison sa berømt at kreativitet er 1 prosent inspirasjon og 99prosent svette.

Men hva gjør personen mens han svetter? Hvilken type aktivitet går foran Aha! øyeblikk? Det er ikke bare et spørsmål om hardt arbeid. Kreativitet vokser ut av en viss type hardt arbeid, som kombinerer nysgjerrig utforskning med lekende eksperimentering og systematisk etterforskning. Nye ideer og innsikt kan virke som om de kommer på et blunk, men de skjer vanligvis etter mange sykluser med å forestille seg, skape, leke, dele og reflektere – det vil si etter mange gjentakelser gjennom den kreative læringsspiralen.

Myte 4: Du kan ikke lære kreativitet

Det er ingen tvil om at babyer kommer til verden fulle av nysgjerrighet. De vil berøre, samhandle, utforske, forstå. Når de blir eldre, ønsker de å uttrykke seg: å snakke, å synge, å tegne, å bygge, å danse.

Noen tror at den beste måten å støtte barns kreativitet på er å komme seg ut av veien. : Du bør ikke prøve å lære bort kreativitet; bare stå tilbake og la barnas naturlige nysgjerrighet ta overhånd. Jeg har en viss sympati med dette synspunktet. Det er sant at de stive strukturene til noen skoler og noen hjem kan undertrykke barnas nysgjerrighet og kreativitet. Jeg er også enig i at du ikke kan undervise i kreativitet, hvis undervisning betyr å gi barn et klart sett med regler og instruksjoner om hvordan de skal være kreative.

Men du kan pleie kreativiteten. Alle barn er født med evnen til å være kreative,men deres kreativitet vil ikke nødvendigvis utvikle seg av seg selv. Det må pleies, oppmuntres, støttes. Prosessen er som at en bonde eller gartner tar vare på planter ved å skape et miljø der plantene vil blomstre. På samme måte kan du skape et læringsmiljø der kreativiteten vil blomstre.

Så, ja, du kan undervise i kreativitet, så lenge du tenker på undervisning som en organisk, interaktiv prosess.

Dette utdraget er tilpasset fra Lifelong Kindergarten: Cultivating Creativity through Projects, Passion, Peers, and Play av Mitch Resnick, professor i læringsforskning ved MIT Media Lab og lederen av forskningsgruppen som er ansvarlig for Scratch-programmeringsplattformen. Les hele boken for ideene hans om å forberede elevene til å være "kreative elever" i en verden som i økende grad krever kreativ problemløsning.