Når vi tenker på leseproblemer, ser vi ofte for oss barn som sliter med å avkode bokstavene i tekst og gjøre dem om til talespråk. Denne typen lesere som sliter har svært vanskelig for å finne ut hva mange av ordene er og har dårlige fonologiske (tale-lyd) ferdigheter. Imidlertid er det også mange elever som høres ut som om de leser vakkert, men som har problemer med å forstå ordforråd og figurativt språk, slutninger, verbale resonnementer, grammatisk utvikling og muntlig uttrykk.

Når barn blir eldre, hvis de dekoder tekst godt, antar vi at de leser godt. Når en person først lærer å dekode, blir leseforståelse mer om språkforståelse og fokus. Ved denne overgangen, som starter rundt tredje klasse, kan lærere begynne å legge merke til noen elever som dekoder tekst flytende, men som ikke forstår.

Siden denne typen lesere som sliter er mindre merkbare enn de som har problemer med å dekode, glir de ofte. under radaren til de begynner å mislykkes i standardiserte statlige forståelsestester. Selv da kan problemene deres forbli uoppdaget i lang tid, noe som resulterer i elever på ungdomsskoler og videregående skoler som høres ut som de leser, men ikke forstår noe av det de har lest.

Disse leserne som sliter bør rettes mot disse— jo tidligere jo bedre. Utbedring bestående av øvingspassasjer og spørsmål kan imidlertidvære ineffektiv da den fokuserer for snevert på tekstbaserte ferdigheter.

Støtte elever som sliter med forståelse

Her er fem strategier for å prøve ut med elever som leser flytende, men som sliter med å forstå det de re lesing.

1. Mål overordnet språkforståelse: Nyere forskning viser at leseforståelsesvansker kan stamme fra en underliggende muntlig språksvakhet som eksisterer fra tidlig barndom, før lesing i det hele tatt er undervist. Det viser seg at elever som har dårlig leseforståelse også ofte forstår færre talte ord og mindre av det de hører, og har dårligere talt grammatikk. Så for å løse leseforståelsesmangler effektivt, må lærere kanskje bruke en tilnærming som lærer vokabular, tankeferdigheter og forståelse først i talespråk og deretter i lesing og skriftspråk.

2. Lær vokabular: Fordi elever med dårlig forståelse ofte har dårlige vokabularferdigheter og forstår mindre av det de hører, er det nyttig å lære inn betydningen av nye ord ved å bruke multisensoriske strategier som grafiske arrangører, bilder og mnemonics. Å forbedre deres generelle språkkunnskaper øker sannsynligheten for at de forstår ordene de møter i skriftlig tekst. Siden det er umulig å kjenne hvert eneste ord man kan møte, bør elevene læres om de forskjellige typeneav kontekstledetråder og hvordan du bruker dem til å bestemme betydningen av ukjente ord.

3. Lær om tenkestrategier: Når elevene har ordforrådet til å klare å komme seg gjennom en tekst, sliter de ofte med den komplekse tenkningen eller vedvarende oppmerksomhet som kreves for å holde tritt med alle viktige detaljer og få tilgang til informasjon som er underforstått, men ikke direkte oppgitt. Lærere kan instruere elevene om kognitive strategier de kan bruke. Mange vanlige tekstlesestrategier – slik som merknader, SQ3R og KWL-diagrammet – bruker disse tenkestrategiene, inkludert:

• Diskustering eller aktivering av forkunnskaper,
• Utvikle spørsmål mens lesing,
• Koble det de leser til en annen tekst, noe de har sett eller noe de har opplevd,
• Visualisere eller forestille seg det de leser,
• Gjøre spådommer om hva som vil komme videre i teksten,
• Så tilbake etter nøkkelord og omlesing for å avklare eller svare på spørsmål, og
• tenke høyt for å modellere strategiene og tankeprosessene som trengs for å forstå.

Elevene kan lære og deretter bruke de strategiene som fungerer best for dem, avhengig av teksten de leser. Å trekke dypere mening ut av tekst gjennom bruk av tenkestrategier kan være gunstig ikke bare for leseforståelsen, men også for skrivingen.

4. La elevene øve på gjensidighetundervisning: Når de er undervist, kan kognitive strategier konsekvent praktiseres og implementeres gjennom bruk av gjensidig undervisning, som oppmuntrer elevene til å ta en lederrolle i læringen og begynne å tenke på tankeprosessen mens de lytter eller leser. Lærere kan bruke gjensidig undervisning under klassesamtaler, med tekst som leses opp, og senere med tekst som leses i grupper. Elevene bør rotere mellom følgende roller:

• Spørsmålsstiller , som stiller spørsmål om deler av leksjonen, diskusjonen eller teksten som er uklare eller forvirrende, eller for å hjelpe til med å knytte forbindelser med tidligere lært materiale.
• Opsummerer , som oppsummerer hvert viktig punkt eller detalj fra leksjonen, diskusjonen eller teksten.
• Tydeliggjører , som prøver å adressere spørsmålsstillerens problemer og sørge for at deler de fant forvirrende er tydelige for andre.
• Prediktor , som gir en prediksjon om hva som vil skje videre basert på det som ble presentert, diskuterte , eller les,

5. Lær direkte i forståelsesferdigheter: Elevene bør læres direkte i forståelsesferdigheter som sekvensering, historiestruktur ved bruk av plottfjellet, hvordan man trekker en slutning og trekker en konklusjon, og de ulike typene billedspråk. Elevene skal ha mulighet til først å bruke ferdighetene med tekst som de hører læreren lese opp, også senere med tekst som de leser selvstendig på sitt eget nivå.

Forståelsesferdighetene og strategiene som er oppført ovenfor, kan brukes med hele klassen, ettersom de er tett på linje med lese- og språkkunststandarder for grunnskoleelever og ungdomsskoleelever . Lærere kan hjelpe elevene med å velge lesestoff med vokabular som samsvarer med deres nåværende ferdighetsnivåer, slik at elevene i et klasserom leser tekst og arbeider med vokabular på nivåer som er tilgjengelige for hver av dem.